Tag Archives: Norges Ishockeyforbund

Stegene i riktig retning

Jeg har vært en av de største kritikerne. Nå er det på tide å skryte over initiativet Norges Ishockeyforbund og klubbene har gjort for spillernes sikkerhet. Samtidig er det jobben starter.

Riktignok har denne debatten tatt ganske nøyaktig fem år, den har vært veldig rotete og tidvis ufin, men nå er man inne på et riktig spor i det minste. Jeg skal forklare hvorfor jeg mener det er riktig og skal i liten grad diskutere straffelengdene som er blitt gitt de siste ukene.

Først en liten oppsummering:

Da jeg for knappe to år siden skrev posten «Angiverligaen» var systemet basert på angiveri. Alt dommerne ikke så eller dømte for måtte klubbene selv melde inn til DISU. Spillernes øverste sikkerhet var altså klubbenes ansvar ved å angi motspillere man mente hadde brutt regelverket eller opptrådt farefullt på isen. Noen klubber brukte regelverket slik intensjonen var, andre klaget på de som brukte regelverket slik de selv hadde vært med å vedta i 2012.

Selvsagt ble det bråk. Nesten hver eneste sesong var det tilfeller der klubbene kranglet i media om taklinger, og beskyldningene satt løst. I tillegg var det flere tilfeller der Disiplinærutvalget (DISU) lot være å rette opp åpenbare feil fra dommerne i kampen, og i andre tilfeller slapp spillere unna alvorlige taklinger fordi enkelte klubber ikke ville melde inn. Ispedd en del inkonsevens i straffeutmåling fra utvalgets side, så fikk man altså en situasjon som ikke har vært optimal med tanke på spillernes sikkerhet.

Foran 2016/17-sesongen ble det derfor opprettet et nytt utvalg, spillersikkerhetsutvalget (Players safety, PS) som med et begrenset mandat kunne melde saker inn for DISU. Minuset var at det var kampobservatør som først måtte be PS om å se på konkrete saker, og alle kamper hadde ikke kampobservatør. Jeg er usikker på tallet, men det var ikke mange saker som gikk via PS til DISU gjennom sesongen. Så smalt det altså høsten 2017. På få uker har det vært urovekkende mange stygge hendelser på så kort tid. Jeg skal ikke gå inn i de konkrete sakene, men 18. oktober kom endelig det utvidede mandatet til PS:

«I lys av de siste ukers hendelser, og påfølgende dialog mellom Norsk Topphockey og NIHF, er det besluttet å endre i mandatet for Player Safety. Utvalget kan heretter identifisere og innrapportere saker på eget initiativ. I praksis betyr endringen at utvalget kan vurdere situasjoner fra GET uten at det foreligger en rapport fra enten klubb eller dommerveileder. Endringen vil gi et større handlingsrom for utvalget til å involvere seg i saker der de mener spillernes sikkerhet blir utfordret. Erfaringer så langt i sesongen viser at dette arbeidet må styrkes ytterligere.»

Hvem som har tatt initiativ eller fått dette i stand, vet jeg lite om, men det tyder på at det har blitt en enighet om at noe må gjøres for å bedre situasjonen. Det er derfor på sin plass å gi skryt til både klubber, Norges Ishockeyforbund med både administrasjon og utvalg, dommerne og Elitehockey AS. Dette var en gledelig nyhet, og selv om det kommer sent er det bedre sent enn aldri.

Allerede har PS markert seg kraftig. To ganger på noen uker har PS gått inn i saker og fått overprøvd dommernes avgjørelser i kamper. Begge har resultert i karantene fra DISU, på henholdsvis fem og tre kamper. Med andre ord har det fått en umiddelbar effekt og øverste ansvaret for spillernes sikkerhet er ikke lenger hos klubbene. Men som nevnt før: Nå starter den egentlige jobben.

Den nye ordningen skal få god tid på å etablere seg, men nå gjelder det å være konsekvente, både i hvilke saker som tas opp og hvordan disse eventuelt straffes. Neste mål må være at alle karantener begrunnes skriftlig. Dette for å lære spillere, trenere, lagledere, dommere, supportere og andre interesserte hva som egentlig er saken, hva som er skjerpende omstendigheter og hva som sees på som formildende. Jeg tror at slike begrunnelser vil kunne øke forståelsen for de vurderingene utvalget gjør.

Open ice hit. #2hockey #råttparti #storebrorvslillebror #hockey #kids #hit #fun #play #life

A post shared by Lars Idar Waage (@larsidar) on


Jeg har lenge sagt at jeg ønsker et generelt strengere straffenivå for farlige taklinger. Jeg tror ikke det er særlig preventivt å gi èn eller to 15-kampers karantene hver sesong. Jeg har mest tro på et litt strengere straffenivå jevnt over, som er konsekvent over tid. Forslaget mitt er å ha fem kamper som et utgangspunkt for karantene der man har fått matchstraff for takling mot hode/nakke eller takling bakfra. Andre straffer kan også tas inn her, men det er disse to man har størst fokus på. Så kan antall kamper selvsagt reduseres ved formildende omstendigheter eller økes ved skjerpende omstendigheter. Eksempel er at dersom man ved en takling mot hode bruker albue eller hopper, eventuelt begge deler, så skal straffen skjerpes kraftig. Jeg har med andre ord større tro på at flere av de straffene som gis i dag på mellom to og fire kamper, bør fremover gi fem til syv. Tross alt er det ganske streng straff å måtte stå over minst fem kamper.

Sett i siste ukers hendelser synes jeg det er synd at klubben anker en av de sakene der PS og DISU har overprøvd dommerne allerede. Selvsagt skal klubbene forsvare sin spiller og finne formildende omstendigheter. Samtidig må man innse at lista for strengere straffer blir lavere, og at det også vil gå utover egne spillere. Jeg tror også at det i større grad vil bli lettere å faktisk overprøve dommernes avgjørelser i kamp, noe som er helt vanlig i andre ligaer og som ikke er et forsøk på å frata dommerne myndighet. Tross alt handler det om å ivareta spillernes sikkerhet.

Fredag kom en av de strengere straffene gitt i norsk hockey siste ti årene. Over syv kamper er ikke veldig vanlig, heldigvis. Klubben valgte ikke å anke, selv om de er uenige i straffen. Samtidig etterlyser de en større debatt om hvordan dette arbeidet skal organiseres, være rettferdig og konsekvent

For løsningen som norsk hockey har per nå er bedre enn den var, enorme steg i riktig retning, men fortsatt med forbedringspotensial. Jeg vil trekke frem forslaget fra Patrick Gandolfi som en spennende tanke:

Forslaget er godt av flere årsaker: En respektert person, gjerne fra svensk hockey, som kan utføre en slik oppgave. Vedkommende har ingen bindinger til norske klubber og la oss si i en 50% stilling trenger det ikke å bli dyrt for et spleiselag mellom eliteklubbene.

Såpass er spillernes sikkerhet definitivt verdt per sesong.

Posted in Ishockey, Sport Also tagged , |

Angiverligaen?

Thoresen_portrett_nettOilers har meldt to hendelser inn til Norsk Ishockeyforbunds Disiplinærutvalg (DISU) på to kamper. Til enorme reaksjoner.

La oss heller løfte debatten over spillere/trenere/klubber/supportere. Syting og klaging på alt og alle har dessverre blitt norsk ishockeys varemerke. Enten er det dommere, spillere, trenere, direktører eller supportere. Alle de andre er de verste. Alle taklingene til motstanderne er de verste vi har sett. Alle uttalelsene til motstandere er det latterligste vi har hørt, og alle er hyklere. Hele tiden, men spesielt etter nyttår når det drar seg til i serien og nærmer seg sluttspill.

Som jeg tvitret til en Storhamar-supporter nylig: Boomerangen vil treffe de aller fleste supportere midt i fleisen, på et eller annet tidspunkt.

La oss derfor glemme hvem som melder inn hvem, hvem som sier hva, hvilke spillere som er engler og hvem som definitivt ikke er det. La oss glemme hvem som gjorde hva mot hvem.

La oss heller stille det svært enkle spørsmålet:
Hvem har egentlig det øverste ansvaret for spillernes sikkerhet i Norge?

Svaret på dette burde være latterlig enkelt, men det er det dessverre ikke. Hvorfor? Jo, fordi norske klubber ikke akkurat er kjent for være enige og å trekke i samme retning. Så la oss spole tilbake da denne delen av ansvars-debatten blusset opp:

Vi er tilbake til en ettermiddag i oktober 2012. Stedet er en ishall i Norge. Der møtes to lag, A og B.
Tredje periode er under minuttet gammel når en spiller på lag A kommer inn i sonen til lag B. Her mottar han en knallhard takling mot hodet fra en av motspillerne. Dommerne dømmer liten disiplinærstraff for albuetakling.
I ettertid vises det video og stillbilder av hendelsen som viser en voldsom takling, med albuen mot spillers hode. Alle er enige om at denne type taklinger ønsker vi ikke å ha i Norge. Dommersjefen innrømmer feil, ekspertene er enige, forbundet er enige, lag A raser. Alle i Hockey-Norge forventer at Norges Ishockeyforbund (NIHF) vil se nærmere på denne hendelsen og straffe spiller i ettertid. Som de har gjort før. Men det skjer ikke. Alle venter forgjeves. Forbundet sitter etter eget utsagn, bundet på hender og føtter, uten noen mulighet til å gripe inn. 

Oppdatert: Eller var det egentlig helt slik? Les oppdateringen nederst i saken.

Før sesongen har nemlig de norske klubbene bestemt at NIHF og deres disiplinærutvalg ikke lenger kan ta opp saker på eget initiativ. Klubbene skal melde inn saker de
mener må straffes! I tillegg kan enkelte utvalg i forbundet melde inn saker, blant annet Dommerutvalget.
En slik innrapportering må skje innen klokken 12 neste kalenderdag etter kampen, og et gebyr på 2000kr må betales før klagen er godkjent. Lag A blir tatt på fullstendig på sengen og har ikke sjans til å klage innen klokken 12.00 neste kalenderdag. Dommerutvalget gjør heller ingenting siden det ikke gikk utover dommerne. Dermed går en takling nesten samtlige involvert i norsk hockey fordømmer, inn i historiebøkene uten mer straff enn en knapp tredjeperiode.
Isolert sett er det ingen skandale, men først da går det opp for enkelte norske klubbledere hvilken håpløs situasjon de har satt sine egne spillere i: De er plutselig selv blitt ansvarlig for å skaffe straff til motstandere!
Logisk? Selvsagt ikke. Begrunnelsen fra klubbene den gang vedtaket ble gjort var at DISUs vurderinger av saker bar preg av å være bingo. Altså var det litt bingopreg over hvilke hendelser som ble tatt opp og straffet i ettertid. Jeg har ingen problemer med å se akkurat det argumentet, samtidig så er det et enormt steg å gi hele dette ansvaret over på klubbene. Og avgjørelsene gjort i DISU mener jeg er ren bingo i dag også, men det er en annen diskusjon som kan tas på et senere tidspunkt.
Så hva skjer nå? Gjennom de siste snart fire sesongene har flere klubber meldt inn hendelser. Noen har DISU gått inn og straffet i ettertid, mens min følelse er at av de innrapporterte klagene så har kun et fåtall gått i klagers favør. Flere av disse, fra ulike klubber, har vært av en slik karakter at jeg har lurt på om DISU og dommerne kan regelverket de selv forvalter.
For til syvende og sist så handler dette om én eneste ting: Hvem har det øverste ansvaret for spillernes sikkerhet i norsk hockey?
Hørt det før?
Alle har et ansvar. Spillerne må vise større respekt for motspillere. Uten tvil. Trenere må vise større gjensidig respekt, klubbledere må, dommere må bli mer samstemte om hvilke farlige situasjoner som må bort. Men hva om alle disse feiler? Hvem tar da ansvaret med dagens regelverk?
Svaret er, paradoksalt nok: Ingen.
Er det virkelig slik at vi ønsker at norsk hockey skal være basert på «angiveri»? For det er slik det oppfattes. Problemet er at det er dette klubbene har vedtatt, og det er dette klubbene ikke har gjort noe med i snart fire sesonger.
Så nå hyles og skrikes det, om at han gjorde det og han gjorde det. Men han sa det, mens han sa noe annet en gang i forrige uke. Gjesp!
Norsk hockey, representert ved klubbene, Elitehockey AS, forbundet og dommerne må snart innse at man må begynne å dra i samme retning. Man må finne ut om dagens regelverk er det beste og om det er slik man vil ha det. Hvis man vil ha en angiverliga som i dag, så er det greit, men da må man slutte å klage på at noen bruker regelverket og de verktøyene de har for å sikre sine egne spillere.
Hvis man synes det er en uting med at spillere blir angitt, så må man forandre reglene. Det må gjøres etter sesongen. Det er bare å sette i gang planleggingen. Helst i går.
Lykke til!

Oppdatert: Mange stusser etter dette innlegget på om Norges Ishockeyforbund virkelig ikke kan anmelde saker de finner viktige nok.
Svaret på det er enkelt: Selvsagt kan de det.
De er tross alt Norges Ishockeyforbund, de må kunne anmelde de sakene de selv mener er viktige nok. De er øverste myndighet innen norsk ishockey. Når brukte forbundet denne muligheten før Tallak Lyngset fikk to kampers karantene nylig? Jeg vet ikke.

Forbundet har ikke benyttet denne muligheten fra og med 2012/13-sesongen,  før en spiller kom med upassende kommentarer til en motspiller helt i slutten av 2015. En veldig viktig sak som ga to kampers karantene ble altså den første på nesten fire sesonger der forbundet blandet seg inn. I mellomtiden kan man liste opp flere situasjoner som hadde gitt 3-5 kampers karantene på grunn av stygge hodetaklinger dersom de hadde blitt tatt tak i. Men de var dessverre ikke viktige nok. Den ene er den nevnte episoden tidligere i innlegget, der til og med daværende generalsekretær skrev følgende: «Alle vil ha vekk tackl mot hode/nakke: forbund/dommere/klubber/spillere. Denne ble feil, derom alle enige«.

En av de andre er samme sesong. Måneden er mars og kampen er intet mindre enn et skikkelig Østfold-derby. En spiller takler motspiller med en albue mot ansiktet og slipper unna med 2+10 minutter. Listen er sikkert mye lenger, men det får andre finne ut av.

Hvorfor skriver jeg dette? Jo, fordi jeg savner at Norges Ishockeyforbund kommer på banen og tar eierskap i slike debatter. Debatter som skal trekke de store linjene i norsk hockey må løftes opp, men som vanlig så er forbundet totalt fraværende. Derfor får debatten herje fritt.
PS! Kommentarer under som går på navngitte lag og spillere vil bli slettet uten noen form for begrunnelse. Jeg vil ha en diskusjon om reglene og om det øverste ansvaret. Andre, lite interessante diskusjoner i denne debatten får dere ta et annet sted.

PS2! Tallak Lyngset fikk to kampers karantene for sjikanerende oppførsel mot Cornet. NIHF anmeldte saken selv. Hvordan klarte de plutselig det som har vært umulig i snart fire sesonger? (Se siste del av innlegget som nå er oppdatert)
PS3! Min arbeidsgiver har publisert en sak om emnet, der Pål Higson forklarer hvorfor dette gjøres og NIHF er enig i kritikken mot dagens regelverk. Les den her. (for abonnenter)

PS4! Kollega Kristian Kvendseth har skrevet en glimrende kommentar om debatten, som tar opp mange av de samme momentene jeg har gjort. Les den gode kommentaren «En hodeløs hockeydebatt» her! (for abonnenter)

Posted in Ishockey Also tagged , , |

Hockey på TV – nå starter arbeidet

Neste år kan du se Oilers på TV2, her fra sluttspillet med Lukas David og Mika Suoraniemi. Foto: Lars Idar Waage

Neste år kan du se Oilers på TV2, her fra sluttspillet med Lukas David og Mika Suoraniemi. Foto: Lars Idar Waage

I går ble det klart at norsk topphockey skal vises på TV2 Sport de tre neste årene. En nyhet som hockeyfans setter stor pris på, for dette kan gi et stort løft for sporten. Men nå begynner også det harde arbeideidet med å bygge et produkt folk flest vil ha.

Continue reading »

Posted in Ishockey, Sport, Video Also tagged , |