Oilers har meldt to hendelser inn til Norsk Ishockeyforbunds Disiplinærutvalg (DISU) på to kamper. Til enorme reaksjoner.
La oss heller løfte debatten over spillere/trenere/klubber/supportere. Syting og klaging på alt og alle har dessverre blitt norsk ishockeys varemerke. Enten er det dommere, spillere, trenere, direktører eller supportere. Alle de andre er de verste. Alle taklingene til motstanderne er de verste vi har sett. Alle uttalelsene til motstandere er det latterligste vi har hørt, og alle er hyklere. Hele tiden, men spesielt etter nyttår når det drar seg til i serien og nærmer seg sluttspill.
Som jeg tvitret til en Storhamar-supporter nylig: Boomerangen vil treffe de aller fleste supportere midt i fleisen, på et eller annet tidspunkt.
La oss derfor glemme hvem som melder inn hvem, hvem som sier hva, hvilke spillere som er engler og hvem som definitivt ikke er det. La oss glemme hvem som gjorde hva mot hvem.
La oss heller stille det svært enkle spørsmålet:
Hvem har egentlig det øverste ansvaret for spillernes sikkerhet i Norge?
Svaret på dette burde være latterlig enkelt, men det er det dessverre ikke. Hvorfor? Jo, fordi norske klubber ikke akkurat er kjent for være enige og å trekke i samme retning. Så la oss spole tilbake da denne delen av ansvars-debatten blusset opp:
Vi er tilbake til en ettermiddag i oktober 2012. Stedet er en ishall i Norge. Der møtes to lag, A og B.
Tredje periode er under minuttet gammel når en spiller på lag A kommer inn i sonen til lag B. Her mottar han en knallhard takling mot hodet fra en av motspillerne. Dommerne dømmer liten disiplinærstraff for albuetakling.
I ettertid vises det video og stillbilder av hendelsen som viser en voldsom takling, med albuen mot spillers hode. Alle er enige om at denne type taklinger ønsker vi ikke å ha i Norge. Dommersjefen innrømmer feil, ekspertene er enige, forbundet er enige, lag A raser. Alle i Hockey-Norge forventer at Norges Ishockeyforbund (NIHF) vil se nærmere på denne hendelsen og straffe spiller i ettertid. Som de har gjort før. Men det skjer ikke. Alle venter forgjeves. Forbundet sitter etter eget utsagn, bundet på hender og føtter, uten noen mulighet til å gripe inn.
Oppdatert: Eller var det egentlig helt slik? Les oppdateringen nederst i saken.
Før sesongen har nemlig de norske klubbene bestemt at NIHF og deres disiplinærutvalg ikke lenger kan ta opp saker på eget initiativ. Klubbene skal melde inn saker de
mener må straffes! I tillegg kan enkelte utvalg i forbundet melde inn saker, blant annet Dommerutvalget.
En slik innrapportering må skje innen klokken 12 neste kalenderdag etter kampen, og et gebyr på 2000kr må betales før klagen er godkjent. Lag A blir tatt på fullstendig på sengen og har ikke sjans til å klage innen klokken 12.00 neste kalenderdag. Dommerutvalget gjør heller ingenting siden det ikke gikk utover dommerne. Dermed går en takling nesten samtlige involvert i norsk hockey fordømmer, inn i historiebøkene uten mer straff enn en knapp tredjeperiode.
Isolert sett er det ingen skandale, men først da går det opp for enkelte norske klubbledere hvilken håpløs situasjon de har satt sine egne spillere i: De er plutselig selv blitt ansvarlig for å skaffe straff til motstandere!
Logisk? Selvsagt ikke. Begrunnelsen fra klubbene den gang vedtaket ble gjort var at DISUs vurderinger av saker bar preg av å være bingo. Altså var det litt bingopreg over hvilke hendelser som ble tatt opp og straffet i ettertid. Jeg har ingen problemer med å se akkurat det argumentet, samtidig så er det et enormt steg å gi hele dette ansvaret over på klubbene. Og avgjørelsene gjort i DISU mener jeg er ren bingo i dag også, men det er en annen diskusjon som kan tas på et senere tidspunkt.
Så hva skjer nå? Gjennom de siste snart fire sesongene har flere klubber meldt inn hendelser. Noen har DISU gått inn og straffet i ettertid, mens min følelse er at av de innrapporterte klagene så har kun et fåtall gått i klagers favør. Flere av disse, fra ulike klubber, har vært av en slik karakter at jeg har lurt på om DISU og dommerne kan regelverket de selv forvalter.
For til syvende og sist så handler dette om én eneste ting: Hvem har det øverste ansvaret for spillernes sikkerhet i norsk hockey?
Hørt det før?
Alle har et ansvar. Spillerne må vise større respekt for motspillere. Uten tvil. Trenere må vise større gjensidig respekt, klubbledere må, dommere må bli mer samstemte om hvilke farlige situasjoner som må bort. Men hva om alle disse feiler? Hvem tar da ansvaret med dagens regelverk?
Svaret er, paradoksalt nok: Ingen.
Er det virkelig slik at vi ønsker at norsk hockey skal være basert på «angiveri»? For det er slik det oppfattes. Problemet er at det er dette klubbene har vedtatt, og det er dette klubbene ikke har gjort noe med i snart fire sesonger.
Så nå hyles og skrikes det, om at han gjorde det og han gjorde det. Men han sa det, mens han sa noe annet en gang i forrige uke. Gjesp!
Norsk hockey, representert ved klubbene, Elitehockey AS, forbundet og dommerne må snart innse at man må begynne å dra i samme retning. Man må finne ut om dagens regelverk er det beste og om det er slik man vil ha det. Hvis man vil ha en angiverliga som i dag, så er det greit, men da må man slutte å klage på at noen bruker regelverket og de verktøyene de har for å sikre sine egne spillere.
Hvis man synes det er en uting med at spillere blir angitt, så må man forandre reglene. Det må gjøres etter sesongen. Det er bare å sette i gang planleggingen. Helst i går.
Lykke til!
Oppdatert: Mange stusser etter dette innlegget på om Norges Ishockeyforbund virkelig ikke kan anmelde saker de finner viktige nok.
Svaret på det er enkelt: Selvsagt kan de det.
De er tross alt Norges Ishockeyforbund, de må kunne anmelde de sakene de selv mener er viktige nok. De er øverste myndighet innen norsk ishockey. Når brukte forbundet denne muligheten før Tallak Lyngset fikk to kampers karantene nylig? Jeg vet ikke.
Forbundet har ikke benyttet denne muligheten fra og med 2012/13-sesongen, før en spiller kom med upassende kommentarer til en motspiller helt i slutten av 2015. En veldig viktig sak som ga to kampers karantene ble altså den første på nesten fire sesonger der forbundet blandet seg inn. I mellomtiden kan man liste opp flere situasjoner som hadde gitt 3-5 kampers karantene på grunn av stygge hodetaklinger dersom de hadde blitt tatt tak i. Men de var dessverre ikke viktige nok. Den ene er den nevnte episoden tidligere i innlegget, der til og med daværende generalsekretær skrev følgende: «Alle vil ha vekk tackl mot hode/nakke: forbund/dommere/klubber/spillere. Denne ble feil, derom alle enige«.
En av de andre er samme sesong. Måneden er mars og kampen er intet mindre enn et skikkelig Østfold-derby. En spiller takler motspiller med en albue mot ansiktet og slipper unna med 2+10 minutter. Listen er sikkert mye lenger, men det får andre finne ut av.
Hvorfor skriver jeg dette? Jo, fordi jeg savner at Norges Ishockeyforbund kommer på banen og tar eierskap i slike debatter. Debatter som skal trekke de store linjene i norsk hockey må løftes opp, men som vanlig så er forbundet totalt fraværende. Derfor får debatten herje fritt.
PS! Kommentarer under som går på navngitte lag og spillere vil bli slettet uten noen form for begrunnelse. Jeg vil ha en diskusjon om reglene og om det øverste ansvaret. Andre, lite interessante diskusjoner i denne debatten får dere ta et annet sted.
PS2! Tallak Lyngset fikk to kampers karantene for sjikanerende oppførsel mot Cornet. NIHF anmeldte saken selv. Hvordan klarte de plutselig det som har vært umulig i snart fire sesonger? (Se siste del av innlegget som nå er oppdatert)
PS3! Min arbeidsgiver har publisert en sak om emnet, der Pål Higson forklarer hvorfor dette gjøres og NIHF er enig i kritikken mot dagens regelverk. Les den her. (for abonnenter)
PS4! Kollega Kristian Kvendseth har skrevet en glimrende kommentar om debatten, som tar opp mange av de samme momentene jeg har gjort. Les den gode kommentaren «En hodeløs hockeydebatt» her! (for abonnenter)
Lik dette:
Lik Laster inn...
Kommentarer
kommentarer
Oilers har meldt to hendelser inn til Norsk Ishockeyforbunds Disiplinærutvalg (DISU) på to kamper. Til enorme reaksjoner. 
Pingback: Stegene i riktig retning