Da jeg i juli 2016 «takket for meg» som fast ansatt journalist i Stavanger Aftenblad på bloggen her, så hadde jeg et lite ønske: Å fullføre det store prosjektet mitt, «Et annerledes Stavanger». Nå ser jeg virkelig lys i tunnelen!
De to siste månedene har jeg nemlig fått to stipender, NJs reisestipend og i går ble jeg en stolt og ydmyk mottaker av Karina Jensens Minnefond-stipend. Dermed er jeg noen store skritt nærmere realisering av prosjektet.
Ved et veikryss i Illinois, USA, ligger ti hus og en kirke. Her bor det 15 mennesker, omgitt av enorme åkre med mais og soyabønner. Stedet heter Stavanger. Innbyggerne drar på årene og de blir færre. For 10-12 år siden var det nærmere 30 innbyggere på stedet, nå er de rundt halvparten igjen. Langt fra alle har norske aner, og de som har er i ferd med å forsvinne.
6400 kilometer skiller Stavanger, Illinois, USA med Stavanger, Norge. Hva er ellers likhetene mellom de to stedene Stavanger, og viktigere – hva er ulikhetene? I 2025 markeres Utvandrerjubileet. Da er det 200 år siden de første utvandrerne emigrerte til USA.
Migrasjon var et mye brukt ord i 2015 – men hva har skjedd med migrantenes etterkommere? Hvordan lever disse etterkommerne i dag? Er de norske? Føler de seg norske? Hvordan holder de på en kulturarv som befinner seg over 6000 kilometer unna? Hva har skjedd med språket, fortellertradisjoner, musikken, litteraturen?
Norske ord og uttrykk brukes fortsatt, men av færre. Den norske identiteten står sterkt, og de er stolte av den, men hvor lenge holder den med en ny oppvoksende generasjon på vei. Er de like stolte og opptatt av de norske tradisjonene som sine foreldre, besteforeldre og oldeforeldre?
Kontrasten til Stavanger, Norge er enorm. En internasjonal by preget av olje- og gassvirksomheter mot bondelandet i den amerikanske midtvesten. «Velkommen» står det utenfor kirken, Stavanger Lutheran Church. Men det var til dette området de kom for snart 200 år siden, de første utvandrerne fra Norge som permanent bosatte seg i USA. Her lever etterkommerne: Larsson, Thorsen, Hauge og alle de andre med norskklingende navn.
Jeg gjennomførte en reise til Stavanger høsten 2015 for å gjøre litt research til prosjektet. Det var rosemaling, troll, norske flagg, norske ord og uttrykk, lefser og kringle før jul. I en amerikansk innpakning. Nærmere 200 år gjør noe med en kulturarv som stadig endres, uavhengig av hvor i verden du er.
Nå skal jeg jobbe for å få realisert drømmen. Rent økonomisk er jeg ikke halvveis enda, men jeg ser nå lys i enden av tunnelen. Å lage et så stort prosjekt, 6400 kilometer unna, krever økonomiske muskler. Derfor er jeg svært takknemlig for den støtten jeg har fått og vil takke alle som tror på prosjektet.
Til slutt vil jeg gratulere alle kjente som vant priser under Årets Bilde. Dere gjør en kjempejobb og kvaliteten på arbeidet deres er veldig høyt.
Comments (0)