Så hvorfor Shillington? Hvorfor et tre måneder langt kurs på en skole de færreste i Norge har hørt om?
Egentlig et godt spørsmål. Men jeg ble overbevist etter å ha besøkt skolen. De arrangerer «open days» rundt én gang i måneden. Men hva kan egentlig de tilby kontra universiteter og andre skoler?
Kortversjonen er at du på veldig kort tid får langt over middels gode kunnskaper i Adobe-pakken (Indesign, Illustrator og Photoshop), gode kunnskaper om grunnleggende grafisk design, typografi og fargelære. Alt i et miljø som jobber etter samme prinsipper som et studio, med realistiske deadliner og realistiske oppgaver. Etter tre måneder på Shillington så kan du lage det du før hadde lyst til å lage, men som du ikke hadde kunnskaper nok til å lage. Og det er en fantastisk følelse.
Da jeg valgte Shillington så hadde jeg aldri hørt om skolen. Én annonse, noen google-treff, og et besøk på en åpen dag i Manchester så var jeg solgt. Dette var det jeg ønsket. Å lære mer om hvordan jeg kunne få mine ideer over fra idé til ferdig produkt. Å lære mer om den prosessen man må gjennom. Å se hva andre studenter hadde laget og fått til på kort tid var imponerende. Kunne de, så kunne vel jeg?
For meg var det tilfeldigheter som gjorde at jeg valgte Manchester, men i ettertid er jeg takknemlig for at det ble slik: Manchester skiller seg som regel alltid positivt ut blant skolene, og det er et godt miljø både på og rundt skolen. I Manchester er Shillington-studenter attraktive og ettertraktet i jobbmarkedet, og det merkes i det kreative miljøet. Flere grafiske designere i Manchester gjesteforeleser også på skolen, blant annet hadde vi besøk av Dave Sedgwick (Designed by Dave) og Benjamin Perry.
Lærerne, selv om de ikke vil bli kalt lærere, holder høy standard og er ikke avdankede designere som vil ha en roligere hverdag på sine eldre dager. Det er unge, men erfarne, sultne grafiske designere som brenner for jobben sin og er oppdatert på hva som skjer i bransjen. Selv hadde jeg Sarah McHugh og John Palowski som lærere. I dag er McHugh sjef for hele Shillington i England.
Grunnidéen bak Shillington er ganske enkel: Andy Shillington drev sitt eget studio og fant ut at de som søkte jobb hos ham hadde fine portfolioer, men de «kunne ikke jobbe». De jobbet ikke i det tempoet som markedet krevde. Dermed startet han en egen skole der kurset var svært intensivt. Og selv om man i Norge kanskje er litt skeptiske til et tre måneders kurs, så er holdningen en helt annen i Australia og England.
Dette er en reklamevideo som Shillington bruker, men jeg kan gå god for det de sier så jeg deler den:
What our students have to say… from Shillington on Vimeo.
Jeg lærte veldig mye på de drøye tre månedene, og læringskurven var bratt. De to siste ukene av kurset var såkalt portfolio-tid, det var da man skulle velge ut sine beste prosjekter, gjøre dem best mulig og så få dem inn i portfolioen. De to ukene hadde ikke døgnet nok timer, men jeg både overlevde og leverte et produkt jeg selv var fornøyd med. På larsidar.com og nederst på siden her, kan hele portfolioen sees. I min portfolio er det kun ett prosjekt som er redaksjonellt, det er et digitalt magasin. Vi gjorde flere redaksjonelle prosjekter, men under kurset handlet det ikke om hva vi laget, men hvordan vi løste oppgavene.
Men hvorfor er det visuelle så viktig?
Følgende har jeg både sagt og skrevet mange ganger: Vi bombarderes av visuelle inntrykk hver eneste dag. Alt rundt oss. Og alle kniver om den samme oppmerksomheten. Hvordan kan vi i media utnytte dette for å skille oss ut i mengden av visuelle inntrykk?
Min erfaring er ikke veldig lang , men jeg har snart 14 års erfaring med fotojournalistikk. Det er en av de viktigste bidragsyterne til visuell journalistikk i media. Sammen med grafikker og typografi har det vært de tradisjonelle måtene å visualisere journalistikken på. Nå har videojournalistikk også blitt viktigere og viktigere. Samtidig bruker norske medier mindre ressurser på det visuelle enn før. Mer og mer handler om maler og bokser der alt puttes inn i. Vi prøver å få verden til å passe inn i våre bokser, fremfor å tilpasse boksene til hvordan verden ser ut.
Etter nesten fire måneder i England så oppdaget jeg at presentasjon er langt viktigere enn vi tror, og langt viktigere enn mange medieledere i dag er villige til å innrømme. For å få ut journalistikken til folket så er vi avhengige av de visuelle knaggene, der foto- og videojournalistikk stadig er hovedleverandører av visuell journalistikk, og der innpakningen og designet fortsatt spiller en avgjørende rolle for å få med flere lesere og seere på lasset.
Dermed var det ikke så viktig om jeg laget masse logoer, plakater, brosjyrer og reklamer på kurset, fremfor avis eller magasin. For det handlet om metodene. Hvordan presenterer du ditt budskap?
Å fortsatt fortelle historier til våre lesere og seere er viktig, og det er viktigere enn noen gang at journalistikken løftes av visuell journalistikk, og pirrer leserne visuelt. Men det er viktig å huske på at innpakning ikke er alt, i bunn ligger den grundige journalistikken og innholdet. Som designer Francesco Franchi sier det:
«If we don’t have content, we can’t have design«
Her er hele min portfolio slik den ble trykket. Scroll nedover for å bla gjennom sidene:
[pdf]https://larsidar.no/wp-content/uploads/2015/02/Portfolio_Lars_FINAL2.pdf[/pdf]
Noen bilder fra mitt opphold:
Et bilde publisert av Lars Idar Waage (@larsidar)
Home to bbq meat from «own» business.
Et bilde publisert av Lars Idar Waage (@larsidar)
Et bilde publisert av Lars Idar Waage (@larsidar)
First ever #packaging project.
Et bilde publisert av Lars Idar Waage (@larsidar)
Friday and bank holiday weekend. Great start of weekend, end of week thanks to @sarah_mchugh13
Et bilde publisert av Lars Idar Waage (@larsidar)
Hipp hurra på skolen! #aftenblad17mai
Et bilde publisert av Lars Idar Waage (@larsidar)
Comments (0)