Los Angeles og baseballkamp mellom LA Dodgers og Atlanta Braves. Kjedelig kamp, men mye morsomt å se på tribunen.
Så kom vi endelig til vår andre storby LA. Her var det forhåndsbestilt standsmessig innkvartering i Hollywood og spis-så-mye-du-vil-billetter til LA Dodgers – Atlanta Braves.
Etter å ha blitt litt skuffet i San Francisco hadde vi ganske store forventninger til LA, Hollywood og Beverly Hills. Vi hadde dessuten brukt en del dager i mer perifere strøk, og nå var det på tide med et litt mer urbant liv.
Det berømte Hollywood-skiltet sett fra The Griffith Observatory.
Hollywood-skiltet
Vi ankom Hollywood ganske tidlig og hotellrommene var ikke helt klare, så vi bestemte oss for å se på det berømte Hollywood-skiltet først. På forhånd var tipsene at Griffith Observatory var et finfint sted for å se på skiltet, så vi dro dit. GPS’sen var til god hjelp, men førte oss bare i nærheten, så vi måtte finne siste del av veien selv.
Vel oppe ved observatoriet gikk vi ut med kanten og fikk se skiltet, men det er ganske langt borte. Du får ikke den kjempefølelsen av hvor stort dette egentlig er. Moro å ha sett det, moro å ha fått bilder av det, men dersom jeg skulle sett det igjen hadde jeg valgt et annet sted. Ifølge flere nettsider er det beste å kjøre opp Beachwood Drive.
Da vi kom tilbake til hotellområdet, som lå vegg i vegg med Kodak Theatre, så vi jo at det var ganske god utsikt til skiltet også herfra.
Her er bare en liten del av parkeringsplassen utenfor Dodgers Stadium.
LA Dodgers
Baseball er en underlig sport, men som amerikanerne elsker. I Los Angeles har de LA Dodgers som spiller på Dodgers Stadium. Vi hadde bestilt billetter til en spis-så-mye-du-vil-avdeling på tribunen, bare for moro skyld. Det anbefales. Det var mer underholdning på tribunen enn selve kampen.
Dodgers Stadium er gigantisk når du er vant med Viking stadion. Her kan 56.000 mennesker få plass, og kollektivtilbudet til stadion er elendig og nesten fraværende. Derfor kommer de fleste i bil, så utenfor er det noen enorme parkeringsplasser. Vi tok taxi både til og fra stadion (gikk litt før kampen var slutt) og det fungerte veldig greit. Etter vi var på kamp så skal kollektivtilbudet visstnok være bedret, og noen shuttlebusser skal ha kommet.
Bildet ble dårlig, men her er det en som styrter øl. Det var mer spennende tydeligvis enn å følge kampen.
Vel inne på området så måtte vi jo ha litt supporterutstyr, men vi nøyde oss med et par capser. Deretter bar det inn på tribunen for å finne plassene våre. På denne tribuneseksjonen er det ikke stoler, men benker. Og enkelte amerikanere er litt større enn nummereringen skulle tilsi, så det var å presse seg på plass. Men først måtte vi jo ha oss noe mat, siden vi kunne spise alt vi orket. Eneste unntak var øl, og det var til gjengjeld steindyrt. Hele ti dollar for en halvliter! Vi hanket med oss pølse, nachos, peanøtter og brus opp på tribunen og satte oss.
Før kampen er det både nasjonalsanger og andre amerikanske heltedåder. En fallskjermjeger-tropp landet med det amerikanske flagget, og noen nye kadetter til en marineskole ble ønsket velkommen. Om dette er vanlig vites ei, men spesielt underholdene var det ikke.
Underholdende er vel heller ikke en passende beskrivelse på kampen. Baseball kan være riktig så gøy faktisk, men en kamp over ni innings med tre fattige poeng, ja det blir kjedelig. Vi fikk heldigvis en homerun med oss da, det får være trøsten.
Det fløt med søppel på spis-så-mye-du-vil-tribunen. Ingen bossdunker sørget for at alt ble lagt igjen.
Men selve tribunelivet var svært underholdende. Å styrte øl mens hele seksjonen heiet var en populær øvelse. Å leke med badeballer, og slå dem fra tilskuer til tilskuer uten at vaktene fikk tak i ballen var en annen. Faktisk ble vi sittende mer å se på publikum enn kampen. Det vil si, publikum og alt bosset etter publikum. For det var ikke bossbøtter inne på stadion, så alle bare slang fra seg bosset på bakken. Det så ikke ut mot slutten av kampen. Og da kampen nærmet seg slutten la de resten av maten tilgjengelig så folk bare kunne forsyne seg enda mer. Da kom folk opp på tribunen med 20 (!) pølser om gangen. Jeg er ikke helt sikker på om noe tilsvarende hadde skjedd i Norge.
Før siste inning så tok vi sjansen på å lure oss ut av stadion for å få tak i taxi, før de andre 46.000 tilskuerne skulle hjem. Rett utenfor fikk vi praiet en bil, som viste seg å være en fullstendig gal sjåfør. Etter 30 sekunder trodde vi at han var ruset, og vi vurderte å stoppe bilen. Etterhvert skjønte vi at han bare var splitter pine gal, og det ble en taxitur med endeløs humring.
Solnedgangen sett fra Dodgers hjemmebane.
Walk of fame
På fortauene langs Hollywood Drive og Vine Street ligger de berømte stjernene som utgjør Walk of fame. Totalt finnes det over 2300 stjerner og enkelte kjendiser har flere. I tillegg er det håndavtrykk og signaturer utenfor The Chinese Theatre fra mange filmstjerner. Dette er jo en attraksjon du ikke kan gå glipp av, så lenge du går langs disse gatene.
En rekke med stjerner på Walk of Fame, Hollywood.
Vi besøkte også Rock Walk som er utenfor Guitar Center hvor flere kjente musikere har avlagt håndavtrykk. For min egen del var det like mye for å besøke gitarbutikken som ligger her, og museet.
Utenfor Kodak Theatre / The Chinese Theatre står en del «kjendiser», eller rettere sagt vanlige mennesker som prøver å etterligne kjendiser og filmkarakterer for å tjene penger. Vi så både Jack Sparrow, Helan & Halvan og opptil flere Marilyn Monroe´er som gjerne ville bli avbildet for å tjene noen dollar. Skikkelige kjendiser så vi lite av, men plutselig dukket Carsom Kressley, fra den amerikanske versjonen av Homsepatruljen, opp på toppen av en buss. Han var ute og promoterte et extreme-makeover-program tydeligvis.
Beverly Hills
Vi valgte en sightseeing-buss som tok en rundtur rundt i Hollywood og Beverly Hills. Her fikk vi en grei oversikt, og vi gikk av i nærheten av Rodeo Drive. Her ligger designbutikkene tett i tett, og en av dem skal visstnok være en av de mest eksklusive butikkene i verden. Jaja. Vi var innom et par av butikkene, men du føler jo det koster bare å ta en titt på innsiden. Vi fant heller ingenting av interesse, så lommeboken slapp å svette sånn. Men det var moro og se ting du bare har hørt om
Eneste kjendisen vi dro kjensel på i Hollywood, Carson Kressley fra Homsepatruljen.
og sett på tv. Her var det ingen kjendiser på shoppingtur den dagen vi var her. Iallefall ingen som vi dro kjensel på.
På veien tilbake stoppet vi på Farmers Market og spiste lunsj. Her er det flere små steder for å kjøpe seg noe mat, og rett over veien flere butikker i et slags utendørs kjøpesenter.
Overnatting
Valget av hotell falt på Hollywood Orchid Suites etter tips fra andre nordmenn. Beliggenheten var fantastisk og selv om det regnes som et to-stjernes hotell så følte vi at kvaliteten var langt høyere. I tillegg var det store rom, eller nesten som små leiligheter med kjøkken og stue. For lengre opphold kan dette være et fantastisk alternativ. At man bor midt i smørøyet i Hollywood er jo ren bonus.
Vi besøkte også Universal Studios i Hollywood, men det kommer i et eget blogginnlegg.
Linker
Bøker
Lonely Planet: Los Angeles & Southern California
Lonely Planet: CaliforniaLonely Planet: Coastal California
Los Angeles Smart GuideLonely Planet: Los Angeles encounter
Los Angeles Smart Guide (norsk)USA – Fra øst til vest langs Route 66
Turen går til USA
Turen går til California og det vestlige USA
The Green Guide (Michelin), California
Rejsen rundt i Californien
California (Insight Guides)
Comments (0)