Den ser fantastisk ut, den er kul, den er moderne og ligger i vakker natur. Maten var fantastisk, men likevel manglet noe vesentlig med oppholdet: Service og vennlighet. Et lite smil koster så lite…
Preikestolhytta, eller Preikestolen Fjellstue, har som mål å bli den best besøkte fjellstua i Norge. I dag er det Haukeliseter som innehar denne tittelen, med over dobbelt så mange overnattinger. Plasseringen, arkitekturen, naturen og mye av innholdet er på plass, og derfor er jeg forundret over at man i 2009 prøver å bygge opp en så stor merkevare med en så slapp holdning til vennlighet og service.
Jeg er vanligvis ikke kravstor, men jeg forventer faktisk at når jeg betaler 1500 kroner for én natts overnatting at jeg får tilbake helt grunnleggende service som et lite smil, et «Hei», et «Ha det bra», et «God morgen» og så videre.
Stavanger Turistforening har gjort en formidabel jobb ved å virkeliggjøre denne hyttedrømmen. Med litt hjelp av eksterne har de klart å lage en fjellstue som er i en egen klasse her i Norge. All ære til Turistforeningen for det! Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at Preikestolhytta kommer til å bli en gedigen suksess.
Men jeg regner med at denne hytta skal drives etter normale komersielle prinsipper. Og driver man i turistnæringen så er service alfa og omega. Nå i helgen var det offsiell åpningsfest. Kanskje de ansatte var mer stresset enn vanlig, men hytta har vært i normal drift en tid, så derfor burde servicenæringens grunnleggende regler være i de ansattes fingerspisser allerede.
Når nye kunder/gjester kommer inn så begynner man med å si hei og gi et lite smil. Det er en god start, og er en del av servicenæringens ABC. Med unntak av den koselige serveringsdamen under middagen, sa ikke en eneste ansatt «Hei», «Ha det bra» eller «God morgen».
Men over til noe langt hyggeligere med oppholdet: Maten.
Treretteren for lørdagskvelden så slik ut:
– Ørret med sylta grønnsaker og blåskjell- og fennikelskum
– Entrecóte med sprøstekte poteter, kål, brokkoli og bernaisesaus
– Vaniljepudding med eple
Prisen er som en god Stavanger-restaurant, 445 kroner for tre retter. Etter måltidet var vi enige om at det var vel anvendte penger. Dette måltidet rangeres for eksempel over vårt siste besøk på Tango, og kniver om en plass blant topp fem av restuarantbesøk i regionen. Det startet allerede da vi fikk brød på bordet. Godt, nystekt brød og flatbrød, med et godt smør til. Enkelt og smakfult.
Forretten fortsatte i samme spor, med ørret fra Hardanger. De sylta grønnsakene og skummet fungerte godt sammen med ørreten. Hovedretten var ingen nedtur, men jeg er ikke veldig glad i entrecóte. Men den var god, og tilbehøret enda bedre. Kveldens siste overraskelse var den friske desserten som fikk hele måltidet til å fortone seg som en gedigen opptur. Til slutt en liten refs til kokken: Å slikke seg på fingrene er fy-fy for kokker. Å stappe to fingre godt inn i munnen er enda verre. Spesielt når du har åpent kjøkken slik at gjestene som skal spise maten din ser deg.
Frokosten på søndag morgen fulgte i samme spor som middagen og en fjellstue verdig.
Under vårt korte opphold hørte vi faktisk flere som klaget på servicen, både utenlandske og norske turister. Sannsynligvis var ingen av disse overnattingsgjester, men de var likefullt kunder og potensielle gjester. Finn fram smilet, ta fram den norske gjestfriheten og servicen. Det er slike enkle ting som til slutt kan føre til at Preikestolhytta kan kalle seg den best besøkte fjellstua. For mye av det andre ligger allerede godt tilrettelagt.
Comments (0)