En uke i sportens tegn, og mye fotball og cup. Vidar-Randaberg gikk til ekstraomganger og straffesparkkonkurranse på onsdag. Jeg tok en råsjans og valgte keeperne fremfor utespillerne, og fikk litt betalt for det. Vidars keeper Christoffer Lunde gikk seirende ut av duellen og da hadde vi en historie som ble fint i avisen.
Cupbomben i første runde kom på Jørpeland. Staal slo Sandnes Ulf 2-1 etter to straffescoringer av Arne Dalehaug. Men den store helten ble nok keeper Thomas T. Mæle som reddet straffespark i sluttminuttene. Først i dag fant jeg ut at dette bildet egentlig var ganske morsomt!
Det er forøvrig Stian Nag som gir Mæle et lite seiersnuss 
Staal-TV fra kampen:
Mye fotball denne uken, men denne saken var litt morsom. Steinthor Thorsteinsson er kjent for å ta salto på innkastene, og torsdag lærte han bort triksene til Madlas 99-lag. Jeg prøvde meg som videoreporter.
På YouTube ligger denne videoen som har over en million visninger fra en landskamp mot Japan.
Frokost hos LO i Sandnes på 1. mai.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre besøkte distriktet på 1. mai. Jeg prøvde å være litt flue på veggen i seks timer.
Det har tatt lang tid, siden jeg gjorde dette prosjektet i november og desember i forbindelse med en workshop med Christopher Morris. Men endelig er jeg ferdig og nå har det stått på trykk over syv sider i magasinet vårt, Pluss. Ble veldig fine sider også, laget av Tone Gilje.
Teksten er ikke lang, og først og fremst en personlig fortelling om mitt forhold til sendaren. Tittelen er hentet fra Kjell H. Olsens revyvise «Håpet som brast» som handler om motstanden som var på Kvitsøy før sendaren ble bygget. Her er hele visa, som var en av de første sangene jeg lærte som liten (og jeg kunne visstnok alle versene som det er en del av her):
Ka med sendaren folkens, han kjeme jo nå
Og han angår oss adle i hop.
For i Krågøynå folkens ska sendaren stå
Ska me gje elle stritta imod
Dokke sidde og gapskratta gong itte gong
Så me tenkte nå konne det passt
Åsså synga ein nokså vemodige sang
Me har kalt’an for ”Håbet så brast”
Me va nokså forvetne, men det va i fjor
Me forsto atte någe sko skje
For kommunen di sa’kje et einaste ord.
Dei va møje for sluge te det.
Inni Oslo di lokka med fristandes ting.
Slig så arbeid og strøm i frå land
For om sendaren ødela miljøet omkring
Blei det barra for fem hundre mann.
Men så kom darr et allmannamøde i stand
Med ekspertar så sad rondt et bord.
Og så gjekk me på møde kvar bidige mann.
Og så spurte me adle i kor.
Ka med sendaren folkens, han kjeme jo nå.
Og han angår oss adle ihob
For i Krågøynå folkens, ska sendaren stå
Ska me gje elle stritta imod
Darr ska vernas om oppdyrka mark, va det så
Men ka me veien då gjelle’kje den
An ska jo tvers gjønå hagen te Guttormsen gå
Og la trappå te Jossen i fred.
Ingen vintersport lengre på kjydnå vår nå.
For utviklingå trenge sin plass
På muséet vårt Otto kan sjeisene stå.
Som et minne i rama og glass.
Åsså øve te Hestholmen ska di ha bru
Ja eg tenkte me meg der eg såd
Bler di sjøsjuge kanskje, ja ka ska me tru.
”Si di ikkje kan føras i båd”
Kor e hammaren Edvard, ja slå fast kvart ord.
Det så adle på Kvitsøynå vett
At hadde allmannamøde blitt holle i fjor
Sko me fakerten’kje gitt oss så lett.
Og siste vers, som nå kan skrives:
Ka med sendaren folkens, an forsvinne jo nå.
Gamle Krågøy har tapt mot alt nytt.
Ingen master som peige mot himmelen blå,
nå e viså om sendaren slutt.
Her kan du se Christoher Morris vurdere bildene mine:
Slik ble det store bildet på trykk i Pluss 04.04.12.
I Pluss har vi det store bildet over ti spalter nesten hver fredag. De siste seks ukene vi har hatt dette bildet har vi hatt egne bilder i spalten. Forrige uke var det min tur med et bilde fra den historiske kampen mellom Sandnes Ulf og Viking. Som ble spilt i tåkehavet på Sandnes stadion.
Tidligere i vinter var jeg hos interiørbloggeren Mrs. Hardy og tok bilder til Bo-bilaget vårt. Ble en ganske fin reportasje i avisen.
Etter kampen var min oppgave å få noen publikumsreaksjoner. Rakk noen før stadion var tømt:
En portrettjobb med skuespiller Helga Guren som imponerte meg i «Sonny» på Rogaland Teater. Stykket spilte for fulle hus både i Stavanger og senere på Operaen i Oslo.
I en Pro Tour-spurt kan farten i spurten være rundt 70 kilometer i timen.
I forrige uke var jeg med Alexander Kristoff på spurttrening på Randaberg. Sammen med andre lokale syklister trente de på såkalt «bilpes» ut mot Tungenes. Bilfører og trener var Stein Ørn.
Kristoff skal sykle for Katjusja kommende sesong, og siden han er regjerende norgesmester sykler han i en såkalt mesterskapstrøye. Denne uken er han i Frankrike og sykler Paris – Nice.
